Rotfylling

En tann består av emalje, dentin (tannben), og pulpa.  Pulpavevet er tannens innerste kjerne og er bløt og består av bl.a blodårer, diverse celler og nerven.  Pulpavevet er et følsomt organ som reagerer hvis den blir utsatt for angrep.  Hull i tannen gjør at det dannes stoffer inne i tannen og dette for pulpavevet til å reagere med å danne mer dentin (tannben) fra innsiden.  Det at vi borrer og setter fyllinger vil også bli oppfattet som et angrep på tannen.  Desto dybere angrepet er desto større er sjansen for at tannen ikke klarer å reparere seg selv og at tannen dør.  Hvis dette skjer vil det kunne oppstå smerter, ising og tannen kan bli tyggeøm, men i noen tilfeller kan pulpavevet dø uten at man merker noe som helst.

Når pulpa dør eller at man har fått hull som kommer helt inn til pulpa vil det som regel være første valg å utføre en rotbehandling.  Et annet alternativ vil være å trekke tannen eller å la være å gjøre noe som helst.  Trekker man tannen har man som regel også mistet muligheter. Å la være å behandle en tann som trenger rotbehandlig er egentlig å be om trøbbel.  Før eller siden vil tannen gi symtomer og tannnen vil da være betennt.  Som regel oppstår slike akutt situasjoner når det ikke passer som f.eks. i julen eller i ferien.

Rotbehandling går i sin enkelhet ut på å rense ut pulpavevet, utvide rotkanalen og tette igjen rotkanalen.  Hvis man ønsker å lykkes med rotfyllinger er det viktig å bruke god tid til å rense ned i kanalen.

En rotfyllt tann brekker lettere.  Det er to hovedgrunner for dette, den første er at tannen tørker ut og den andre er at man må fjerne en bærebjelke i tannen for å komme ned i kanalen(e).  Selv om aller prosedyrer blir fulgt og alt har sett bra ut viser det seg i internasjonale studier at det er om lag 5% av alle rotfyllinger som ikke lykkes helt.

Print   
 
copyright - vika tannhelse | Personvern